SOLDRONNINGEN

Livssirkelen min

 

Der det ukjente i meg snakket til meg via sitt eget språk som jeg kunne forstå via de bilder og tanker som formet seg til de nye ordene i hodet mitt … Dette var vanskelig… Jeg prøvde å holde min egen intensjon oppe med å kunne forstå alt dette som ble vist meg i fra et så høyt plan.

 

Der de fortsatte og jeg ble vist denne sirkelen som var oppdelt i 12 deler, slik alle sirklene er som har sin innkoding i den jordiske tid sitt språk … Det var 4 hoveddeler … som de viste meg først, så kom de 4 retningene. Og jeg kunne se at jeg hadde ingen av disse inne … i mitt livshjul, der jeg manglet alt dette… for at dette hjulet kunne bevege seg rundt med sin egen kraft.

 

Dette hjulet var i gull … slik at jeg skulle forstå at det hadde sin guddommelighet i seg. Slik alt blir til gull når det er frigjort fra det jordiske egoet sin rådighet og har fått tilbake sin egen guddommelighet.

 

Der disse 4 retningen representerte de 4 livs kvaliteten i meg som jeg hadde valgt å jobbe med i dette livet …

Dette var det som var mine 4 hovedoppgaver for livet mitt og som representerte meg på alle plan.

 

Og der jeg kunne se at de begynte å jobbe med dette hjulet mitt …

Der de satte først oppe et kompass … Der fokuset igjen skiftet og jeg så at den røde fargen kom frem i fra den første retningen som var for meg var i øst …

 

Så min kommunikasjon med den store ånd og mine guddommelige krefter, de store visjonene i meg skulle altså komme i fra denne retningen … Der jeg så dette store kompasset som lyste mot meg … Et kompass som hadde alle retningene i seg … så jeg måtte altså også få inn alle retningene inn i øst også.

 

Slik at det kunne bli til det, i et guddommelig og åndelig lys …

Det var jo ikke rart at jeg var så sterk i troen min … I min egen guddommelighet … da jeg så på dette bildet som de viste meg.

 

Alt det som jeg hadde fått med meg inn i dette livet ut i fra et annet liv, eller jeg hadde hatt den med meg nå i mange liv … Denne åpningen hadde kommet inn til meg i dette livet i 1998 …

Tankene mine fikk meg ut av fokus av dette årstallet som de ga til meg …

Det var året da jeg hadde fått inn min tvillingsjel så sterkt, og at jeg hadde tatt kontakt med han … Mmm … Her var det et spor som jeg måtte tenke over. Men de fortsatte å sende sterke tanker til meg som fikk meg tilbake til den informasjonen som jeg skulle få … Tenke kunne jeg gjøre senere.

 

Der jeg så at de ga meg en båt, en caravel … som jeg straks kjente igjen som den gamle skuten. Der min følelseskropp hadde overlevd i fra ett av disse livene … Den som bare hadde drevet rundt på havet uten å finne sin havn … som den nå endelig hadde gjort …

Det som ennå for meg var en ukjent havn som jeg ennå ikke kunne se … hvor den hadde tatt veien inn til. Men jeg følte at alt var ok … med den havnen den hadde funnet …

Jeg så at den hadde hatt hvite seil en gang i tiden … altså hatt en åndelig tilknytting … Der disse seilene fikk røde kors på seg slik at jeg skulle kunne forstå. Hvor den sterke troen i meg kom i fra. Det engelske flagget lyste mot meg i sin hvite farge og med dette røde korset…

 

Det var som alt var satt sammen inn i hverandre… som et stort puzzlespill…

Og der jeg ennå hadde for få brikker som var synlig for meg til å kunne forstå alt som de fortalte… der mye av dette ennå lå i mørket for meg…

 

Men jeg forstod at denne rødfargen var en åpningsportal inn til alt det som måtte ligge der… som et mørke eller noe som var blitt borte i fra meg.

Alle disse tankene… som var alle språkene for all den kommunikasjonen som jeg skulle forene i meg … slik at jeg kunne få bruke denne åndelige kraften i meg igjen … Det så ut som det var mye her som jeg måtte lære meg i denne prosessen …

 

Den røde fargen var jo også lidelsen og lidenskapen sin farge …

Kunne dette ha noe med han å gjøre …min tvillingsjel? Hadde vår kjærlighet vært så sterk? At den kunne nå igjennom alt i oss og krysse alle de bruer som var her. I det å skulle kunne nå hverandre… Hadde alle disse minnene i meg en sterkere grobunn enn jeg kunne forstå ...? Var kjærligheten sin kraft virkelig så sterk ...?

Var det kanskje ikke noe annet som betydde noe her på dette jordiske planet?

 

Jeg prøvde å få tankene mine tilbake til der jeg var … for å kunne ta inn denne informasjonen som jeg fikk og som jeg forstod kunne dra meg i mange retninger. At alt hang sammen som en lang rød tråd … igjennom alt som hadde et tidsperspektiv i seg…

Der jeg så at det kom fram et kompass som var den røde fargen i meg og som ville vise meg retningen i livet mitt … Min livs vei …

 

Den røde veien … Jorden sin vei … som var hjertet sin usynlige vei … Lidelsen trådte frem for meg her… Der jeg kunne kjenne hvordan jeg var egentlig utsultet på all den lidenskapen som lå her i min egen lidelse… En lidenskap som var blitt tatt i fra meg…

Der jeg kunne kjenne på all den lidelsen som lå her i denne delingen av meg og min tvilling sjel… Et savn som jeg kunne gå inn i… for denne lidelsen som lå her, den var så alt for stor for meg…

 

Jeg håpet at den lidenskapen som skulle på plass her kunne klare å nå inn til meg igjen når den hadde fått løftet seg selv opp til et høyere nivå i seg selv i sin egen om-transformering inn til noe nytt…

 

Igjennom sin egen lidelse som jeg visste så alt for godt om…

Der jeg så at den om-transformeringen som den gjorde, i det å heve seg selv fra det røde rot chakraet og via de frekvenser som spant det opp over til en rosa frekvens i seg selv. Der den gikk rett opp til det høyere hjertet i oss… Der den rosa hjerte energien åpnet seg opp for meg her jeg satt og så på alt dette som utspant seg… i fra denne dimisjonen i meg selv…

En dimensjon som var for langt unna meg ennå. Der denne lidenskapen sin dimensjon lyste mot meg. I ennå et ukjent språk som jeg ikke kunne åpne meg opp for… Her jeg ennå var for langt unne meg selv her jeg satt i min egen sorg… i min egen smerte.

 

Det var som alle blomstene i hele universet kom mot meg og lyste opp en ny lysvei for meg… Der jeg kunne komme meg inn til lidenskapen i meg selv igjennom det å kunne forstå blomstene sitt språk…

Dette er det som var jorden sitt mistede kommunikasjonen punkt … i denne åpningen som er inn til lidenskapen i oss…

Der regnbuebruen er overgangen for oss mennesker… Det er det som vi hadde dysset ned i vår egen uvitenhet…

Om at det var igjennom sansene våres at vi kunne finne veien hjem igjen… til denne lidenskapelige kroppen våres.

Der lukten ville åpne opp inn til sin portal og vi ville finne veien våres inn til den glemte hagen i oss… Edens hage… Der jeg kjente at blomstenes dufter fikk sinnet mitt til å løfte seg opp til et høyere nivå i meg. Et nivå der det ikke fantes en eneste tanke som kunne forstyrre meg her jeg var… Her var alt i sin skjønnest harmoni… der jeg kunne høre en svak musikk som lokket på meg…

 

Som gjorde at jeg kunne sanse mere her jeg var… der jeg åpnet opp inn til mitt indre syn… og jeg så at jeg og min elskede aldri hadde forlatt denne hagen…

Det var bare illusjonen som hadde skapt dette for meg i mitt eget fall… Et fall der jeg også hadde mistet mine sanser… som jeg trengte for å kunne finne veien min hjem igjen… over det glemte landet… solen sitt ukjente land som laget denne usynlige veien.

Bildene forsvant… og jeg var tilbake der jeg så kompasset mitt som snurret rundt fort uten noen form for kontroll av de krefter som skulle kontrollere kompasset sin retning.

Og jeg så at dette kompasset mitt hadde blitt plassert i … I øst som var inngangsporten til all åndelig tilknytning …

Der røyken og ilden sitt element rådet sammen med ørnen, kondoren og falken sin kraft. Der den store ånd var den som ledet oss på sin vei hvis vi var åpen for hans kraft. Det var dette som kunne hjelpe meg på min vei slik at jeg kunne få åpnet opp for alt dette som lå her utenfor mitt … vanlige synsfelt. Alt det som jeg ikke kunne se eller forstå… ut i fra mitt menneskelige ståsted…

Der ånden kunne heve meg opp på sine vinger for å ta meg med på den ferden som jeg trengte. For å kunne sanse det som jeg hadde bruk for å få inn i livet mitt av de nye visjonene.

Slik at jeg kunne få igjen den kraften som lå i alt dette som var blitt til alle disse svarte hullene. Disse hullene som jeg hadde fått inn i meg ved alt som jeg hadde mistet. Mistet av det guddommelig i meg og der andre lavere energier hadde funnet seg en grobunn.

Disse som hadde grodd seg raskere enn jeg kunne forstå.

Der de hadde brukt sin egen kraft i seg selv, via de egobaserte tankene og følelsene som de inneholdt i meg … Og helt glemt hva den åndelige verdien i meg var… og også hva den egentlig betydde for meg.

 

 

 

 

På min Magiske vei

for å finne

Min verdi igjen...

Her slottet har åpnet opp sine porter for meg ... Slik at jeg igjen kan komme meg over regnbue bruen ...Og inn til en annen dimensjon i meg.

Hva er mitt Håp ...???

 

Hva er min Glede ...???

 

Hva betyr Tro for meg...???

 

Hva betyr Livet for meg ...???